Erstatning i kontraktsforhold

​

Erstatning for økonomisk tap ved kontraktsbrudd forutsetter således som utgangspunkt at den parten som misligholder kontrakten må anses ha utvist subjektiv skyld. I de fleste tilfeller gjelder et krav om at misligholder har utvist forsett eller uaktsomhet som har direkte sammenheng med det tapet som kontraktsmotparten lider som følge av kontraktsbruddet. Dette innebærer at misligholder i alle fall i noen grad må kunne bebreides for kontraktsbruddet.

 

Videre må det foreligge adekvat årsakssammenheng mellom misligholderens atferd og det økonomiske tapet. Dette innebærer for det første at det må foreligge en faktisk årsakssammenheng. Det foreligger faktisk årsakssammenheng dersom den tapslidende part ikke ville lidt noe tap dersom misligholder hadde handlet annerledes. Kravet om adekvans innebærer at tapet til en viss grad må ha vært påregnelig for misligholder.

 

Når en bindende kontrakt misligholdes og de tre vilkårene ovenfor er oppfylt, kan den part som har lidt et økonomisk tap som følge av kontraktsbruddet kreve erstatning for den såkalte «positive kontraktsinteresse». Dette innebærer at den tapslidende part kan kreve å bli stilt som om kontrakten ikke hadde blitt misligholdt.

​

​